Snømåking for borettslag: ansvar, krav og hva det koster

Hvem har ansvaret?

Ansvaret for snø og is ligger hos den som eier eller disponerer eiendommen. I et borettslag betyr det styret, på vegne av laget. Ansvaret forsvinner ikke fordi du har satt bort jobben til noen andre. Setter du bort brøytingen, har du fortsatt ansvaret for å følge opp at den faktisk blir gjort.

Går noen på fortauet utenfor og brekker håndleddet på en isflekk, er det laget som må svare for hvorfor flekken lå der. Da er dokumentasjon det eneste som hjelper: hva ble gjort, når, og av hvem.

Fortau, innkjørsel og fellesarealer

Det er nyttig å skille mellom tre soner, fordi kravene og risikoen er ulike:

Fortauet langs eiendommen

Mange kommuner, Oslo inkludert, har lokale bestemmelser som pålegger eiere å holde fortauet utenfor eiendommen ryddet og strødd. Sjekk hva som gjelder i din kommune, for reglene varierer og de endres. Dette er sonen med mest ukjent trafikk og dermed mest risiko.

Innkjørsel og parkering

Her er problemet oftest ikke snøen, men hvor den skal legges. Snø som dyttes opp mot en vegg smelter og trekker inn i konstruksjonen. Snø lagt over et sluk gir vann på feil sted når det mildner. Avtal deponeringsplassen på befaring, før første snøfall, ikke etter.

Trapper og inngangspartier

Dette er stedet folk faktisk faller. Trapper trenger hyppigere strøing enn flate flater, fordi is bygger seg opp der vann renner og fryser igjen. En rutine som bare dekker brøyting av gårdsplassen, dekker ikke det som er farligst.

Hva utløser en utkalling?

En avtale som bare sier «vi kommer ved behov» er ikke en avtale, det er en hensikt. Det som skal stå svart på hvitt:

• Terskelen. Hvor mange centimeter snø utløser utkalling? Typisk 3 til 5 cm på fellesarealer.
• Responstiden. Hvor lang tid går det fra terskelen er nådd til noen er på plass? Vi opererer med to timer etter varsling.
• Tidsvinduet. Skal det være ryddet før folk går til jobb, altså før klokka 07, eller holder det utover dagen?
• Strøing som eget punkt. Underkjølt regn gir null centimeter snø og livsfarlig glatt fortau. Strøing må utløses av glatte forhold, ikke av snømengde.
• Loggføring. Får styret beskjed om hva som ble gjort og når? Uten logg har du ingen dokumentasjon den dagen du trenger den.

Timepris eller fastpris?

Begge modellene er greie, men de flytter risikoen ulikt.

Timepris betyr at du betaler for det som faktisk blir gjort. En mild vinter blir billig, en snørik vinter blir dyr. Hos oss starter snømåking på 350 kroner timen. Fordelen er at du ikke betaler for arbeid som ikke er utført. Ulempen er at budsjettet ikke er forutsigbart, og et styre som skal legge fram et årsbudsjett liker sjelden det.

Fastpris betyr at du betaler samme sum hver måned uansett vær, og leverandøren bærer værrisikoen. Vinterberedskap hos oss starter på 1 200 kroner måneden. Fordelen er at du vet hva vinteren koster i oktober. Ulempen er at du betaler noe også i en vinter uten snø.

Vår erfaring er at borettslag med styrer som skal rapportere til et årsmøte nesten alltid ender på fastpris, fordi forutsigbarhet er verdt mer enn de kronene man kanskje sparer.

Det som går galt

• Ingen avtale om strøing. Brøyting alene fjerner snø og etterlater et islag. Det er ofte glattere etterpå enn før.
• Feil sted for snøen. Snø mot fasade eller over sluk blir en vannskade i februar.
• Avtalen inngås i november. De seriøse leverandørene er fullbooket når snøen kommer. Skriv kontrakt i august eller september.
• Ingen navngitt kontaktperson. Skal du forklare eiendommen på nytt for en ny person hver gang, mister du tid nettopp når det haster.
• Ingen logg. Uten dokumentasjon på hva som er gjort, står laget alene i en skadesak.

Kort oppsummert

Ansvaret ligger hos laget uansett hvem som utfører jobben. Avtalen må beskrive terskel, responstid, tidsvindu, strøing og loggføring, ikke bare at noen kommer. Fastpris gir forutsigbarhet, timepris gir fleksibilitet. Og inngå avtalen om høsten, ikke når det snør.

Skal du sammenligne tilbud, kan det være verdt å lese guiden vår om å velge vaktmestertjeneste først.